Lungekreft er en type kreft som skyldes ukontrollert cellevekst i lungevev. Kreft som oppstår i andre deler av kroppen og sprer seg til lungene (metastaserer) regnes ikke som lungekreft og bør navngis etter opprinnelsesstedet. Lungekreft er den nest vanligste diagnosen for kreft og den ledende årsaken til kreftdødelighet. Anslagsvis ble 2 206 771 mennesker diagnostisert med lungekreft globalt i 2020 [1].

Overlevelsesraten etter fem år for personer med ikke-småcellet lungekreft, den vanligste typen lungekreft, er vanligvis mellom 11% og 17%; den kan være lavere eller høyere avhengig av typen lungekreft og i hvilken grad sykdommen har spredt seg til andre organer [2]. Mange pasienter som får diagnosen lungekreft, har allerede nådd avanserte stadier fordi disse krefttypene ofte ikke gir merkbare symptomer og kan forveksles med vanlige sykdommer.

Gjennomsnittsalderen for pasienter med lungekreft er rundt 70 år. Tobakksrøyking fortsetter å være den viktigste årsaken til lungekreft. Arbeidseksponering og luftforurensning kan også virke uavhengig eller sammen med tobakksrøyking i utviklingen av denne krefttypen. Imidlertid er det fremdeles mange pasienter som utvikler lungekreft og aldri har røkt, noe som kan skyldes en genetisk disposisjon. Familiær lungekreft er mer kompleks enn andre familiære kreftformer, og rollen til genetiske faktorer i utviklingen av lungekreft er dårlig forstått [3, 4].

Vanlige symptomer på lungekreft er hoste, pusteproblemer, blodig oppspytt, brystsmerter og/eller smerter i skulderen, tretthet, vekttap og hyppige lungeinfeksjoner som ikke går over eller som stadig kommer tilbake. Når lungekreft mistenkes, utføres røntgenundersøkelser, bildediagnostikk og blodprøver. En biopsi er en prosedyre der det fjernes en liten del av vev fra en svulst for å avgjøre om det foreligger kreft [5].

Det er to hovedtyper lungekreft: 1. Ikke-småcellet lungekarsinom (NSCLC), som står for mellom 85 og 90% av all lungekreft, og 2. Småcellet lungekarsinom (SCLC), som utgjør de gjenværende 10% til 15% av all lungekreft. Småcellet lungekreft får navnet sitt fordi kreftcellene ser små og runde ut under et mikroskop, mens ikke-småcellet lungekreftceller er større. SCLC vokser raskere enn NSCLC, og selv om de er mer responsive for kjemoterapi, er de fortsatt vanskeligere å behandle enn NSCLC [4, 6].

NSCLC kategoriseres i fem stadier (0-4) avhengig av omfanget av sykdommen. Stadiet beskriver hvor lungekreftcellene befinner seg, størrelsen på lungekreftsvulsten og om den har spredt seg til andre deler av kroppen. Jo lavere stadium, desto mindre har kreften spredt seg, og prognosen er bedre.

Stadium 0: Et tidlig stadium av lungekreft som bare er i det øverste laget av lungene eller bronkus og har ikke spredt seg.

Stadium 1: Kreften har ikke spredt seg til lymfeknuter eller andre deler av kroppen.

Stadium 2: Disse svulstene kan være større enn de i stadium 1 og/eller ha begynt å spre seg til nærliggende lymfeknuter. Kreften har ikke spredt seg til fjerne organer.

Stadium 3: Kreften har vanligvis spredt seg til lymfeknuter i mediastinum (området i brystet mellom lungene).

Stadium 4: Kreften har spredt seg, eller metastasert, til lungebekledningen eller andre deler av kroppen, vanligvis bein, hjerne, binyrer og lever [7].

Behandlingen av pasienter med NSCLC avhenger av stadie, alder og pasientenes generelle tilstand. Behandlingen innebærer ofte en kombinasjon av ulike tilnærminger som kan inkludere kirurgi, strålebehandling og systemisk terapi som kjemoterapi, målrettede molekylære midler og immunterapi.

Kirurgi anbefales som første behandlingsalternativ hos personer med stadium 1 eller 2 NSCLC. Alternativer for kirurgi inkluderer:

1. Lobektomi: en type kirurgi som fjerner en hel seksjon (lobe) av lungene (normalt har høyre lunge tre lober, mens venstre lunge har to lober).
2. Segmentektomi eller kilefjerning: innebærer fjerning av en del av lungene, men ikke en hel lobe.
3. Pneumonektomi: fjerning av hele den berørte lungen.

Etter kirurgi kan strålebehandling anbefales for pasienter med stadium 1 eller 2 NSCLC som har resterende svulst på operasjonsområdet eller pasienter som har høy risiko for tilbakefall. Vanlige strålebehandlingsmetoder for lungekreft er:

1. Ekstern strålebehandling (EBRT): en type strålebehandling som sender en stråle av stråling utenfor kroppen mot lungene eller omkringliggende områder.
2. Stereotaktisk kroppsstrålebehandling (SBRT), også kjent som stereotaktisk ablativ strålebehandling (SABR): en type presisjonsstrålebehandling som innebærer å levere en høy dose stråling svært nøyaktig til svulster i lungene eller andre organer samtidig som dosen til de omkringliggende friske organene og vevet begrenses.
   

Det finnes ingen enkeltstående beste behandling for personer med stadium 3 NSCLC. Anbefalingene bør derfor individualiseres av et tverrfaglig (spesialitets-)team. Imidlertid kan den initielle behandlingen for stadium 3 NSCLC inkludere en kombinasjon av strålebehandling, kjemoterapi og/eller kirurgi.

Identifiseringen av genmutasjoner ved lungekreft har ført til utviklingen av målrettede molekylære terapier for å forbedre overlevelsen til delgrupper av pasienter som personlig tilpasset medisin. For eksempel kan pasienter med stadium 1 til 3 NSCLC som har mutasjon i et spesifikt gen kalt EGFR få målrettet terapi som en del av behandlingen. Immunoterapi er et annet alternativ, i tillegg til konvensjonell terapi, som kan tilbys til noen pasienter med stadium 2 til 3 NSCLC. Dette kan være et alternativ for pasienter hvis kreftceller har programmerbar celledødligand 1 (PD-L1) på overflaten.

Stadium 4 NSCLC har allerede spredt seg til andre organer ved diagnosetidspunktet og kan derfor være utfordrende å helbrede. Behandlingsalternativene avhenger av hvor og hvor langt kreften har spredt seg, om kreftcellene har visse gen- eller proteinendringer, og den generelle helsen til pasienten. Målrettet terapi er hoved behandlingsalternativet for slike pasienter. Pasientens svulst vil bli testet for visse genmutasjoner (som i KRAS, EGFR, ALK, ROS1, BRAF, RET, MET eller NTRK-genene). Hvis ett av disse genene er mutert, vil pasienten sannsynligvis få målrettet terapi. Imidlertid kan pasienter som er negative for disse mutasjonene, ha nytte av immunterapi avhengig av PD-L1-uttrykksstatusen deres. Avhengig av PD-L1-uttrykksstatusen kan pasientene få kjemoterapi alene eller i kombinasjon med immunterapi.

Videre kan kirurgi og/eller strålebehandling også utføres for å behandle kreftspredninger (metastaser) i tillegg til kreft som er lokalisert i lungene.

Tilbakefall

Hvis kreften fortsetter å vokse under behandlingen (progresjon) eller kommer tilbake, vil videre behandling avhenge av kreftens plassering og omfang, hvilke behandlinger som tidligere er gitt, og personens generelle helse og ønske om mer behandling. Mindre tilbakevendende svulster i lungene kan noen ganger behandles med kirurgi, strålebehandling eller stereotaktisk strålebehandling. For mer omfattende tilbakefall kan kjemoterapi, immunoterapi eller målrettet terapi være aktuelle behandlingsalternativer.

Det er viktig å merke seg at behandlingsanbefalinger for lungekreft kan variere avhengig av individuelle faktorer og utviklingen av ny kunnskap og nye behandlingsmetoder. En grundig vurdering av en medisinsk fagperson er nødvendig for å utarbeide en individuell behandlingsplan for en pasient med lungekreft.

‍

SCLC er historisk sett kategorisert i to stadier: begrenset og omfattende. Begrenset stadium lungekreft finnes bare i én av de to lungene, med eller uten spredning til lymfeknuter i brystområdet mellom de to lungene. Omfattende stadium lungekreft har spredt seg til vev utenfor den opprinnelig berørte lungen, som den motsatte lungen eller fjerne organer [4].

Standardbehandling:

Småcellet lungekreft i begrenset stadium behandles vanligvis med både kjemoterapi og strålebehandling. Pasienter med småcellet lungekreft i omfattende stadium behandles med kjemoterapi alene eller i kombinasjon med immunterapi. Strålebehandling kan også være gunstig for pasienter som responderer på sin første kjemoterapi.

De fleste personer med småcellet lungekreft i begrenset stadium behandles med kjemoterapi i kombinasjon med strålebehandling rettet mot sykdommen i brystet. Pasienter kan også motta strålebehandling til noen fjerne organer, som hjernen, for å forebygge utviklingen av hjernemetastaser og forbedre overlevelsen. I sjeldne tilfeller med svært tidlig stadium sykdom der eneste kreftsted er en enkelt lesjon i én lunge, anbefales vanligvis kirurgi. I slike situasjoner følges kirurgi av kjemoterapi med eller uten strålebehandling.

Pasienter med småcellet lungekreft i omfattende stadium behandles vanligvis med kjemoterapi og immunoterapi. Kirurgi er ikke et alternativ for pasienter med omfattende stadium sykdom. Pasienter som responderer godt på kjemoterapi kan få strålebehandling til brystet eller hjernen for å forebygge ytterligere utvikling av hjernemetastaser [12].